Kom jul du skjønne… også var det straks nyttår…

Ja det får’n si… juleforberedelsene i år, de gikk meg rett og slett hus forbi! Eller skal jeg si telefonsamtaler, kaker og bestillinger – forbi?? For et evig “mas” på kontoret nå før jul, dager som aldri var kortere enn 10 timer og julegaver som ikke var kjøpt inn. Her i huset er det ganske mange gaver som skal handles inn også, mange tantebarn, fadderbarn, gode venner og ikke minst, mange egne barn og en mann… jada!! Lørdag 15.desember, da fikk vi gjort et stort innhogg i handelen og jeg tror jammen jeg kjøpte ribba samme helg! ! Men så ble det jobbing igjen da og resten måtte ordnes helga før julaften… phuu, for et mas!! Never Again sier jeg! Neste år, om jeg er på samme arbeidsplass (noe jeg tror jeg er.. ) så er alle julegaver i hus innen 15.november! Jeg vil ha tid til å nyte litt førjulstid i det minste! Nå kom julaften som “lyn fra klar himmel”, og det er ikke noen god følelse!!

.. men julaften ble fin den, bortsett fra en liten syk gutt da… Ribba ble perfekt, ungene var “rolig” og vi holdt på med gavene frem til midnatt. Gaven til meg fra min mann var knall, det blir hoteltur med teater i Oslo, i februar!! Digg!! Og noe vi trenger begge to, for tid som kjærester, hva er det?

Vi har store planer for 2008, både min kjære og meg, så får vi se da, hva rapporten blir når det året er lagt bak oss også. Men 2007 har i alle fall vært et år hvor mye har skjedd, og stort sett bare gode ting!  Noen triste hendelser har det også vært, pappa’n til min gode venninnes datter døde av kreft og de har hatt et tøft år.. . Min gode venninne fikk beskjed om at hennes far har kreft, av den uhelbredelige typen og hu har et tøft år bak seg.  Noen venner av oss mistet babyen sin, 2 uker før termin, i mamma’s mage…  En X av meg døde i en tragisk arbeidsulykke..

Klart disse hendelsene ikke er like tøft for meg, men det påvirker meg, på flere måter. Jeg blir mer opptatt av hva som skjer med de nære, nære mine, får fortere tanker om hvor heldig vi er og samtidig blir jeg satt ut av unødvendig bekymring ved den minste lille sykdom …. både på godt og vondt med andre ord.

Jeg kan allikevel se tilbake på 2007 som et godt år, tvillingene utvikler seg helt fint i forhold til at de er litt premature, de er trygge i barnehagen og jeg trives med å jobbe. De store barna våre går det også fint med, og det er helt utrolig hvordan de utvikler seg nå, fra små barn til ungdom, alle 3, men størst forskjell er det med Inger Helen. Hu er ei nydelig jente og helt tydelig tenåring, på en positiv måte og det er moro å følge med!

Vi to, min mann og jeg, har igrunn bare “susa” gjennom året, tid til hverandre har vi litt lite av, men nå som tvillingene er litt større er det lettere å bruke de store ungene til barnevakt så vi to kan bevege oss litt utenfor husveggene, alene! Det trenger vi og det gir mye ny og god energi!

Gry, altså meg, og dette med kosthold.. der kan jeg ikke se tilbake på 2007 og smile.. men har vært temmelig greit de siste 4 månedene og har tenkt å utvikle den trenden  nå i 2008. Vi trenger det begge to, om vi ønsker å holde oss “unge og spreke” og ikke forfalle fortere enn nødvendig.

Totalt sett; LIVET ER GODT OG HAR MYE Å GI og vi nyter de små øyeblikk!!